| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Dagbrudd | Brytning av malm/mineraler direkte på jordoverflaten, i dagen. Det motsatte av mineralutvinning under jordoverflaten. |
| Malm | En bergart som inneholder ett eller flere mineraler eller grunnstoffer i økonomisk drivverdige mengder. |
| Oppstrøms prosessanlegg/ oppredningsanlegg | Anlegg der malmen knuses og separeres, og ønskede utnyttbare mineraler tas ut. Utvinning av mineraler. |
| Nedstrøms prosessanlegg/ prosessering | Anlegg for videreforedling av mineraler til ferdig salgbare produkter. |
| Gråberg | Bergmasser som ikke inneholder utnyttbare mineraler, også kalt overdekningsmasser, som må tas ut for å komme til den mineralholdige malmen. Det er masser som ikke skal knuses ned, men tas ut i større fraksjoner. |
| Avgangsmasser/Restmasser | De massene som blir igjen etter mineralutvinningen. Massene kan ha ulikt potensial for å gjenbrukes videre til andre formål. |
| Deponi | Et permanent eller midlertidig disponeringssted for restmasser som blir igjen etter mineralutvinningen. Fastsatt areal hvor avgangsmassene lagres midlertidig eller plasseres til slutt, etter en vurdering av påvirkning på omkringliggende miljø. |
| Produksjonstid | Tiden fra oppstart av gruvedriften med mineralutvinning fram til drivverdig del av forekomsten er tatt ut. |
| Reguleringsplan og planprosess | En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan for et avgrenset område. Den er juridisk bindende og fastsetter hvordan et område kan brukes og hva som tillates å bygges. Det er plan- og bygningsloven som er styrende lovverk og den setter krav til innhold og prosessen for å få reguleringsplanen vedtatt. Dette inkluderer medvirkningsprosessen – hvordan ulike interessenter skal involveres og kunne påvirke i arbeidet. |
| Konsekvensutredning (KU) | En særskilt vurdering og beskrivelse av de miljø- og samfunnsmessige virkningene (positive og negative) som vil komme av en arealplan eller et tiltak. Hjemlet i plan- og bygningsloven. |
| Medvirkning | I plan- og bygningsloven forstås medvirkning som enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, påvirke og nyansere offentlige utrednings- plan- og beslutningsprosesser. |
| Grunnerverv | Kjøp av areal og sikring av rettigheter til areal i tråd med oreigningslova. Norge Mineraler er avhengig av å sikre tilstrekkelig areal og rettigheter for å kunne gjennomføre tiltakene knyttet til mineralutvinning i Eigersund. Dette gjennom en vedtatt reguleringsplan og/eller konsesjon. Som følge av dette vil tiltakshaver (Norge Mineraler) gå i dialog med grunneiere og rettighetshavere om disponering eller avståelse av areal og/eller rettigheter som er omfattet av reguleringsplanen/konsesjonen. Norge Mineraler har mål om å inngå rettferdige og frivillige avtaler. Dette kalles grunnerverv. Avtaler om grunn og rettigheter inngås normalt i forkant eller etter at reguleringsplanen er vedtatt og investeringsbeslutningene er tatt. |
| Bergrettigheter – Statens og grunneiers mineraler (Kilde: dirmin.no) | Med bergrettigheter menes undersøkelsesrett og utvinningsrett av mineralforekomster. I lovgivningen skilles det mellom mineraler eid av staten og mineraler eid av grunneier. I dette prosjektet i Eigersund er det både grunneier og statens mineraler som skal utvinnes. Les mer på dirmin.no. Kategori statens mineraler utgjør alle metaller med egenvekt 5 gram/cm³ eller høyere – herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirkonium, wolfram, uran, kadmium og thorium og malmer av slike metaller. Med unntak av alluvialt gull. – metallene titan og arsen, og malmer av disse – magnetkis og svovelkis Alle andre mineraler enn statens mineraler, er av kategori grunneiers mineraler. Eksempler på dette er: – industrimineraler som apatitt og grafitt – naturstein – Byggeråstoffer (pukk og grus) |
| Leterett – Statens mineral (Kilde: dirmin.no) | Ifølge mineralloven kan enhver lete etter mineralske forekomster på fremmed grunn med de begrensninger som følger av mineralloven og annen lovgivning. Les mer på dirmin.no. |
| Undersøkelsesrettigheter – Statens mineral (Kilde: dirmin.no) | En undersøkelsesrett er rett til nødvendige undersøkelser på et bestemt område for å vurdere om mineralforekomst kan være drivverdig. |
| Utvinningsrettigheter – Statens mineral (Kilde: dirmin.no) | Den som har undersøkelsesrett kan søke om utvinningsrett. Søknad om utvinningsrett behandles etter mineralloven der Direktoratet for mineralforvaltning er myndighet. En utvinningsrett gir ikke rett til drift på forekomsten, men gir rett til å søke driftskonsesjon. Les mer på dirmin.no. |
| Driftskonsesjon – Statens og grunneiers mineraler (Kilde: dirmin.no og mineralloven (Lovdata.no)) | En driftskonsesjon er en tillatelse til å drive ut en mineralforekomst. Søknad om driftskonsesjon behandles etter mineralloven der Direktoratet for mineralforvaltning er myndighet. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. For å få driftskonsesjon må søkeren være kvalifisert til å utvinne forekomsten. Driftsområdet skal fastsettes i konsesjonen, og søknaden om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan. Det kan settes vilkår i konsesjonen. Les mer på dirmin.no. |
| CSRD | EUs nye direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) innføres i Norge fra regnskapsåret 2024. Direktivet sikrer en standardisert rapportering av bærekraftsinformasjon fra bedrifter og statsforetak. Det skal opplyses om virksomhetens påvirkninger, risiko for påvirkninger og muligheter knyttet til klima, miljø og sosiale forhold. I tillegg skal det opplyses om nøkkeltallsindikatorer (KPI) knyttet til klima, miljø og sosiale forhold og hvordan virksomheten jobber med å redusere påvirkninger og risikoer for påvirkninger. Det skal også opplyses om hvordan bærekraftforhold er ivaretatt i virksomhetens strategi med mål og tiltak. |
